Dette er trolig ett av de aller
vanskeligste innlegg jeg har skrevet på bloggen min, men føler så
sterk for denne saken at jeg syns det er veldig viktig å skrive et
innlegg om denne situasjonen.
1.februar 2011 dukket det opp en
urovekkende nyhet ingen hadde ventet. Nedleggelse av 3 spesialskoler
for hørselshemmede og døve. Disse er Hunstad Skole i Bergen,
Skådalen Skole i Oslo og Nedre Gausen skole i Holmestrand, hvorav
A.C Møller i Trondheim skulle bestå. Rundt på 90-tallet var det
også trusler om nedleggelse av spesialskoler, den gang Bjørkåsen
VGS. Både lærere og elever av Bjørkåsen VGS, som både var
hørende, tunghørte og døve, stod samlet mot politikerne og
demonstrerte med alle mulige midler, og lykkes med å verne Bjørkåsen
VGS, men seieren skulle ikke vare spesielt mye lenger. En god del år
tilbake i tid ble likevel Bjørkåsen VGS lagt ned og var ett av de
første som var tvunget til å benytte knutepunkt-alternativet på
Slåtthaug, hvor både hørselshemmede og hørende elever måtte dele
klasserom og få samme undervisning. I senere tid ble Nordahl Grieg skole
opprettet som knutepunkt-skole etter Bjørkåsen.
Argumentene som nå er blitt brukt
for nedleggelse av døveskolene er at staten har fraskrevet seg all
ansvar for å ivareta hørselshemmedes rettigheter og valgmuligheter,
og dumpet dem over på kommunene, som hverken har penger til bybanen
i Bergen, sykehus, veier og ikke minst til å ivareta spesialskolene.
Steinar Standstad fra Statped Vest sa videre at det var lav
etterspørsel på elever til spesialskolene, at hørselshemmede har
«valgt» å benytte seg av tilrettelagt opplæringstilbud i
knutepunkt-skolene og at mange var CI-opererte. Disse argumentene er
mangel på kunnskap, innsikt og forståelse for hørselshemmede, vår
livssituasjon og hva det innebærer å være hørselshemmet. Kort
sagt kaller vi denne oppfatningen som uvitende og overfladisk
holdning.
Vi vet at det Standstad har sagt er
et stort BULLSHIT, og at denne mannen overhodet ikke vet hva han
snakker om, men det er heller ikke alt...CI gir riktignok sterkt
hørselshemmede og døve et lydbilde de ikke har oppfattet tidligere,
deriblant muligheten til å registrere tale, men CI vil på ingen
måte få hørselshemmede til å høre på lik linje med en vanlig
hørende! Dette er feiltolket informasjon leger og fagfolk gir
foreldre til hørselshemmede barn og personer som ikke er godt
orientert om hørsels-utviklingen idag. Har du en medfødt
hørselsskade, betyr dette at den skaden for alltid vil være
uopprettelig, med mindre det skjer et mirakuløs gjennombrudd i
legevitenskapen som tilsier at en hørselshemmet person vil kunne
høre som en vanlig hørende. Enn så lenge må vi innfinne oss med
den realiteten at dette er og ikke vil være mulig, så får leger og
fagfolk slutte å gi folk feile forhåpninger og informasjon om CI og
begynne å snakke om ting de har erfart selv.
Undersøkelser har nemlig vist at hørselshemmede intergret med hørende i knutepunkt-skoler, får ikke samme kvalitet på undervisning som det de hørende får. Dette til tross for at hørselshemmede får tilrettelagt undervisning. Mye går nok på trygghetsfølelse og hvor man føler seg hjemme. I egne spesialskoler har hørselshemmede full mulighet til å få med seg undervisning på tegnspråk, og kan utifra dette oppnå like gode eller bedre skoleresultater som hørende. Selvsagt kan dette være inviduelt, men det er iallefall den generelle dokumentasjonen av disse undersøkelser. Dessuten er tegnspråket sentralt i spesialskolene, mens vanlig tale er sentral i vanlige hørende skoler.
Med dette kan det nevnes at det er over 700.000 mennesker med ulike hørselsskader i Norge, de fleste med medfødt hørselsskade, men det er nesten 4.6 millioner av hørende mennesker i Norge som har enten altfor lite eller på grensen til null kompetanse om hørselshemmede, hva slags rettigheter de har, hva slags valgmuligheter de skal ha og hva det vil si å leve som hørselshemmet. Videre skal det nevnes at det i 2003 ble vedtatt et Tegnspråklov som er ment å ivareta de hørselshemmedes rettigheter og valgmuligheter, og at tegnspråk ble et eget godkjent språk. Dette skulle også innebære at norske programmer skulle tekstes slik at hørselshemmede ville kunne få med seg det som blir sagt på TV også, og ikke falle utenfor samfunnets dominans av hørende. Vi er nå i 2011 og likevel er ikke denne loven fulgt opp skikkelig, og nå trusler om nedleggelse? Hvor går grensene egentlig, og hvor uvitende og inkompentente går det virkelig an å bli?
Med dette kan det nevnes at det er over 700.000 mennesker med ulike hørselsskader i Norge, de fleste med medfødt hørselsskade, men det er nesten 4.6 millioner av hørende mennesker i Norge som har enten altfor lite eller på grensen til null kompetanse om hørselshemmede, hva slags rettigheter de har, hva slags valgmuligheter de skal ha og hva det vil si å leve som hørselshemmet. Videre skal det nevnes at det i 2003 ble vedtatt et Tegnspråklov som er ment å ivareta de hørselshemmedes rettigheter og valgmuligheter, og at tegnspråk ble et eget godkjent språk. Dette skulle også innebære at norske programmer skulle tekstes slik at hørselshemmede ville kunne få med seg det som blir sagt på TV også, og ikke falle utenfor samfunnets dominans av hørende. Vi er nå i 2011 og likevel er ikke denne loven fulgt opp skikkelig, og nå trusler om nedleggelse? Hvor går grensene egentlig, og hvor uvitende og inkompentente går det virkelig an å bli?
Hva blir det neste de skal finne på?
Nekte hørselshemmede å jobbe med argumentet om at hørselshemmede
er ubrukelige og bare i veien for andre? Når det allerede er så
voldsom mange i Norge på uføretrygd av diverse helsemessige
årsaker, vil ett av mange konsekvenser bli at antall uføretrygdede
vil øke, og den største andelen vil bli hørselshemmede uten
rettigheter og valg.
Slike holdninger hører ikke hjemme noen sted hos et vanlig normalt menneske med sunn fornuft og omtanke for andre mennesker. Ekte menneskelighet innebærer å bry seg om andre enn seg selv, og være villig til å ofre noe for at andre skal ha det bra, som er ydmyk, som lærer av sine feil, og som er villig til å lytte og samarbeide når det kreves. Et ekte menneske viser nemlig følelser. Det er dette som er ekte menneskelighet. Hver og en er ansvarlig ovenfor sine egne valg og handlinger, men uten å spore av, får vi gå tilbake til selve temaet, som handler om hørselshemmedes rettigheter.
Som liten gutt vokste jeg opp på
Hunstad skole. Begynte på barneskolen der i 1983 frem til siste året
i 10.klasset i 1993. Tiden på Hunstad vekker mange flotte, sprø og
artige minner. Det var på denne skolen jeg ble kjent med mange
hørselshemmede og hørende lærere som kunne tegnspråk. Følte meg veldig trygg og godt
ivaretatt. Som 8-åring lærte jeg meg tegnspråk for første gang,
og bodde mye på internat fordi jeg hadde lang vei hjem. Hjem kunne
jeg reise i helgene, ferie og helligdager, mens vanlige dager måtte
jeg være på internat. I likhet med døveskolene, er internat eller
bokollektiv for hørselshemmede et positivt og viktig tilbud, som gir
hørselshemmede muligheter til å leve og bo sammen med andre
hørselshemmede, utvikle tegnspråket og delta i felles aktiviteter ved siden av
skoletilbudet. Den gang jeg var elev på Hunstad, var det utmerket
tilbud for internat for hørselshemmede, og mange av oss følte at et
internat ble vårt «andre hjem» fordi vi trivdes så godt og ble
godt ivaretatt av de ansatte som jobbet der og passet på oss. Vi ble
som en stor alternativ familie, for en familie består ikke bare av
ditt eget kjøtt og blod med biologiske foreldre og søsken, men også
av venner og samarbeidspartnere som bryr seg om hverandre og lever
sammen nettopp som en egen familie. Dette er veldig spesielt og
givende, men også et viktig budskap om at vi
hørselshemmede har like mye rett til å leve et normalt og verdig
liv på lik linje med vanlig hørende. Tegnspråkloven fra 2003
understreker også at hørselshemmedes rettigheter og valgmuligheter
hverken skal begrenses, diskrimineres eller krenkes på noen som
helst måte. Brudd på denne loven vil medføre store alvorlige
konsekvenser, både for de som rammes og for de som begår lovbruddet.
Å la politikere ta fra oss
hørselshemmede våres rettigheter og valgmuligheter gjennom å nedprioritere Tegnspråkloven, gi oss mindre støtte og nå trusler
om nedleggelse av spesialskoler, og internat som allerede ER lagt
ned, river de samtidig ut hjertene våres som sultne gribber som bare
er ute etter kjøtt og blod, og lar oss føle smerten som levende
døde. I over 20 år har norske politikere etter tiden med Gro Harlem
Bruntland, forgiftet Norge med en søppel-politikk som overhodet ikke
har fungert som det skulle i hele tatt! Idag er vi i år 2011 og
fremdeles forgiftes Norge med denne søppel-politikken med politikere
uten kompetanse eller noen som helst omtanke! Trist, men sant egentlig, og dette i
moderne tid! Dette gjenspeiles i at Norge et ett av verdens rikeste
land, men at det likevel er mer enn nok av kaos og problemer i det
norske samfunnet. Dette er faktisk sannheten om Norge.
Selv om jeg ikke lenger deltar noe
aktivt i døvemiljøet av personlige grunner, kan jeg ikke tillate
meg selv å se på at hørselshemmede blir fratatt sine rettigheter
og valgmuligheter gjennom nedprioriteringer av Tegnspråkloven og
nedleggelse av spesialskoler og internat, men reise meg opp og prøve
å gjøre noe med dette. Ytre meninger og kjempe sammen om å ivareta
våres rettigheter og valgmuligheter, fordi vi er også en viktig del
av samfunnet. Vi er mennesker vi også med følelser, lyster,
meninger og behov som alle andre. Vi er likeverdige, og skal
behandles sådan.
Nå er det viktigere enn noen gang
at alle hørselshemmede og hørende som støtter vår sak og forstår
vår situasjon, samles og kjemper med alle midler til siste åndedrag.
Denne kampen er blitt viktigere enn noen som helst sak vi har kjempet
for tidligere, for det handler om vårt fremtid og våres
hørselshemmede etterkommere som skal leve etter oss. Vi har allerede
kommet langt med en Facebook-gruppe som «La døveskolene leve!»,
med godt over 2000 medlemmer på knappe 2 dager, men det er bare
begynnelsen. Det blir en lang, men svært viktig kamp foran oss, men
samlet kan vi vinne denne kampen og kanskje til og med ha gitt
politikere en viktig lærepenge. Det er ikke vi som tar feil, det er
politikerne som tar feil av oss p.g.a deres uvitenhet om oss
hørselshemmede, slik jeg nevnte det tidligere i innlegget. Ikke la
noen si noe annet!
Det finnes et godt ordtak, og det
er: «Intelligensen sitter ikke i ørene, men inne i hodet..» Med andre ord betyr det at vi
hørselshemmede ikke skal køddes med, og at vi ikke er dumme selv om
vi hører dårlig, for dårlig hørsel sitter i ørene, mens
intelligens er inne i hodet.
Mens jeg avslutter innlegget vil jeg
påpeke at ingen døve eller hørselshemmede skal være redde for å
delta aktivt og kjempe for å ivareta våres rettigheter og
valgmuligheter gjennom å ytre meninger, skape debatt og diskusjoner,
og demonstrere aktivt. Vis media hvem vi er og at vi klarer de samme
tingene som vanlige hørende. Vis dem hvor viktig tegnspråket er og
gi dem muligheten til å lære å forstå vår verden og hvordan vi
opplever hverdagen på godt og vondt som hørselshemmede i moderne
tid. Samlet kan vi utrette utrolig mye. Derfor nytter det ikke å
være passiv og ikke gjøre noe, for da skjer det heller ikke noe.
Vår fremtid ligger i våres egne hender. Dette er viktig å forstå.
Underskrift til kampanjen "NEI til nedleggelse av døveskolene i Norge" kan signeres på denne siden:
http://www.underskrift.no/vis.asp?kampanje=3219
Skrevet av
Helge Kvalheim