Når de svake rammes mer..

Det omstridte Statsbudsjettet 2015

I denne bloggen vil jeg ta opp noe jeg ikke pleier å drøfte om til vanlig - Norsk politikk når den svikter. La meg forklare.

Politikk er ikke noe jeg interesser meg særlig for, tatt i bektraktning alle løfter om forbedring og forenkling av det vanskelige, kun blir tåkeprat uten handling, og dette skaper frustrasjon.

Som gutt håpet jeg alltid at politikk skulle tjene folkets beste. Å skape et bedre og enklere liv for vanskeligstilte, samtidig som å prøve å skape et mest mulig rettferdig, fungerende rettsystem og velferdstat. To av samfunnets viktigste elementer som målsetning for å skape et harmonisk samfunn i balanse (trodde jeg).

Den inkompetente Solberg-regjeringen

I stedet dreier politikk seg nå mer og mer om å ha mest mulig penger og makt, hvor skillet mellom de sterke og de svake i samfunnet blir enda mer tydeligere, enn å forene disse i harmoni hvor begge kan leve godt side om side.

I de siste 8 årene som har gått under Stoltenberg-regjeringen, også kalt den rød-grønne regjeringen, håpet vi i den norske befolkningen på at forholdene i landet ville bli bedre og enklere. Vi må faktisk se helt tilbake til 80-tallet, hvor de fleste forhold i samfunnet var gode. Ikke nødvendigvis perfekt, men på et nivå som gjorde de fleste i befolkningen fornøyde. En gyllen tid som vissnok er glemt...

Nå som Norge endelig er ferdig med Stoltenberg-regjeringen for godt, hadde hele landet store forhåpninger til Solberg-regjeringen, også kalt blå-blå regjeringen bestående av Frp og Høyre ved makten, med Siv Jensen og Erna Solberg i ledelsen.

På veldig kort tid har Solberg-regjeringen allerede klart å få omtrent hele den norske befolkningen på nakken med sine løfter og omstridte handlinger. Den mest omstridte handlingen regjeringen har foretatt så langt nå, er det sterkt kritiserte Statsbudsjettet 2015, som totalt sett vil føre til at de "rike" får mer, og de "fattige" stadig mindre.

De mest omstridte elementene i Statsbudsjettet er endring i Arbeidsmiljøloven, høyere bompenger i stedet for å fjerne dem, en omstridst sykelønnsordning som nå er fjernet, fjerning av kontantstøtten, høyere skatter, dyrere mat og transport, og skattlegging av en ny uføretrygdordning som lønn (som vil bety at man får mindre utbetalt i uføretryd).

Vedtakelse av ny uføretrygdordning

Den nye uføretrygdordningen går ut på å skattlegge den på samme måte som lønn, med formålet om at det skal jobbes mer. Men regjeringen glemmer tydeligvis at det er flere viktige faktorer som spiller inn, blant dem helse.

Et godt eksempel er innlegget en kvinne ved navn Camilla skrev personlig til statsminister Erna Solberg om bekymringen for å få mindre utbetalt i uføretrygd med den nye ordningen.

Sannheten er at den nye uføretrygdordningen, når den blir skattlagt på linje med ordinør lønn, vil ende opp med at ALLE på uføretrygd vil få utbetalt 2000 kr MINDRE enn med den uføretrygden vi allerede har per dags dato.

Kvinnen Camilla, som skrev innlegget som rørte en hel befolkning, lider av sykdommen ME. En muskelsykdom som svekker store deler av kroppen. Kvinnen er ikke i stand til å jobbe og går på uføretrygd, og har også et lite barn. Siden kontantstøtten også er fjernet fra statsbudsjettet for 2015, rammer dette uførede med barn enda mer.

Statsministeren sier at man bør jobbe mer. Problemet er et det er mange som ikke er i stand til hverken å jobbe eller jobbe mer enn det helsa tillater. Man har de som er alvorlig rammet av kreft (som oftest ender med at man blir sengeliggende), alvorlige muskelsykdommer som CP og ME. Det finnes også en sykdom kalt Mitrokondisesykdom, som også er en ekte sykdom. Noen blir lammet, andre heller svekket av sykdommen. Men dette er gjerne en misforstått sykdom som kan få ulike diagnoser, men er ekte.

Det blir derfor feil å male alle under en kam og forvente at alle skal kunne jobbe. Det er en ønsketekning som er positivt ja, men vi vet at virkeligheten fungerer ikke slikt, og da må man se det fra en allment synsvinkel, og ikke fra et politisk standspunkt.

En ordinær arbeidsgiver i det norske, ordinære arbeidsmarkedet vil ALDRI godta å ansette en uføretrygdede person, eller en under en annen helserelatert ordning på en vanlig arbeidsplass. Ikke en gang for å tjene inn de 2000 kr man vil få MINDRE utbetalt med den nye uføretrygdordningen.

Spør du meg, bør vi heller diskutere om å jobbe med holdningsendringer i det ordinære arbeidsmarkedet, ved å få arbeidsgivere til å innse at alle har rett på en sjanse til å prøve seg i det ordinære arbeidsmarkedet. Alle prøver å tjene penger til å overleve hverdagen dag til dag for å få endene til å møtes. Alle har rett til en plass i samfunnet. Dette bør være en viktig tankekors, og et felles mål å få til for et harmonisk samfunn.

Fra mitt ståsted selv som uføretrygd i 10 år, så er jeg heldig som forsatt har jobb i vekstbedriften Signo Dokken, som leverandør av GoFrukt. Fra nyttår i 2015 må jeg altså selv regne med å få 2000 kr MINDRE utbetalt i uføretrygd enn per i dag. For selv om jeg jobber 100%, vil jeg forsatt miste disse 2000 kr av uføretrygda fra nyttår av.

Det ville måtte bety at jobben måtte innføre en timebetaling godt over 40kr timen, for å kunne tjene inn de manglende 2000 kr. Et forslag jeg tviler på vil gå gjennom, med mindre politikerne går for å la være å skattlegge uføretrygd som ordinær lønn, da disse er forskjellig fra hverandre og var aldri ment å kunne sammenlignes. De kan de aldri.

Derfor ville det vært bedre å heve grunnbeløpet på uføretrygden og beholde ordningen, og samtidig endre alle de andre dårlige tingene på statsbudjettet for 2015 til bedre.

Som avslutning på denne bloggen, er det viktig å være klar over at det ikke handler om politikk, men om hva som er best for den norske befolkningen, både økonomisk og helsemessig sett. Personlig er jeg opptatt av folkets beste. Ikke i politikk. Men når politikk som dette rammer de av oss, som allerede er svake, mer enn tidligere, da reagerer jeg, og da er jeg nødt til å uttale meg på vegne av oss svake.

Forresten, er det noen som har lagt merke til at det IKKE nevnes noe om mer støtte og hjelp til hørselshemmede og blinde? Et parti som Høyre har jo, hvis jeg skal anta det riktig, alltid vært aktiv forkjemper for bedre rettigheter til både hørselshemmede, døve og blinde, men blir ikke sjenket så mye som en tanke i det nye Statsbudsjettet for 2015? Ganske hårreisende, er det ikke?

Man kan jo stille spørsmål ved kompetansen til regjeringen eller politikerne overhodet, eller om det rett og slett er maktbegjæret som har fått dem til å miste sjel og fornuft?

Vi må nok regne med at 2015 blir det MØRKESTE året i politisk historie i Norge, med mindre et mirakel endelig skjer som vil tjene norsk befolkning på best mulig måte, og da må en politisk revolusjon skje at politikk blir det det i utgangspunktet burde ha vært: Å tjene landets befolkning på best mulig måte, økonomisk og helsemessig sett.

Skrevet av:
Helge Kvalheim