Sårbar familie på 3 kastet ut

 

Bekymret for fremtiden

Nå er det lenge siden sist jeg har skrevet en personlig blogg. Det jeg skal skrive nå er trolig det vanskeligste og mest personlige blogg jeg nok har skrevet på lang tid. Hvor skal jeg i det hele tatt begynne? Jeg får gjøre mitt beste.

Fleste av dere som leser vet nok at vi er en liten familie på 3 som har bodd sammen i flere år. Min bror Morten og jeg har bodd sammen i Løbergsveien på Minde i 13 år, mens vår mor flyttet inn sammen med oss i 2012, og har bodd med oss i snart 8 år. Bror og jeg er uføretrygdet, mens mor har minstepensjon.

Vi er 3 med utfordrende helseproblemer. Mor Annlaug J.Kvalheim blir 77 på julaften, som sliter med dårlig rygg og er sliten fra før. Min bror Morten Anders Kvalheim er 48 og har en rekke alvorlige helseproblemer. Han har dårlige nerver siden han var 18, dårlig hjerte, problemer med binyrene, angst, klaustrofobi, ADHD-lignende symptomer, PSTD og psykose. Broren min har PSTD fordi han var den som fant en av de 3 døde brødrene skutt hjemme hos seg selv 4.august 1997. Et horribelt syn som han aldri blir kvitt, som har preget ham i alle år.

Så har du meg, Helge Kvalheim, som er 45 år gammel. Ikke bare er jeg sterk tunghørt og har problemer med høyt blodtrykk, kolesterol og urinsyregikt, men jeg er også født med en liten hjerneskade. Jeg var født 3 uker for tidlig under keisersnitt. Så ja, vi 3 har utfordrende og alvorlige helseproblemer, og er nødt til å være ærlige om dem. Mye å ta hensyn til.

For mange år siden på slutten av 90-tallet, mistet vi 3 som er igjen 3 av mine andre brødre, som selv har en egen familie. To til selvmord og en ved hjerteinfarkt under en rekke serieanfall. De døde på 22 måneder i 1997, 1998 og 1999. Fleste som kjenner oss, vet om dette fra tidligere.

14.oktober 2020 fikk vi 3 et utkastelsesbrev fra nye husvert som overtok ansvaret for huset vi leier på Minde. Han er storebroren til forrige husvert som vi tidligere forholdt oss til. Den forrige husverten kunne vi alltid prate med, og han kom ned til oss hvis det var noe som måtte ordnes eller det kun var for å slå av en prat og ta en kopp kaffe. Alltid opptatt av at ting skulle gå bra og tok vare på oss. Ville at vi skulle ha det bra, og det var også et løfte han innfridde, da disse to husvert-brødrene hadde en mor som ønsket at vi skulle bo trygt så lenge vi ville i hennes barndomshus, som i prinsippet er det hjemmet vi nå blir kastet ut fra den 30.12.2020.

Sårbar familie på 3 kastet ut (Direkte link til min YouTube video blogg om bosituasjonen)

Det er veldig viktig å påpeke at selv om det snakkes litt om husvert, så kan ikke deres navn nevnes, og det ønsker man ikke heller pga det juridiske. Konsekvensen av å nevne navn ville ført til en uønsket anmeldelse og mulige rettsaker, og det er ikke ønskelig for oss som har lite å rutte med fra før, da vi har mer enn nok med oss selv, vår helse og situasjonen vi står ovenfor nå.

Oppsigelsebrev uten navn

I lang tid nå har de to husvert-brødrene vært i dyp arvestrid om det vernede huset vi har leid og bodd i her på Minde, som ble etablert i 1864. Fordi huset er vernet, kan det ikke rives ned. Det kan bygges om, fornyes og utvides, slik jeg selv oppfatter det, men det kan ikke rives ned, siden det er vernet. Huset var barndomshjemmet til deres avdøde mor, som døde av alderdom. Det var hennes ønske at vi 3 skulle bo trygt der så lenge vi hadde behov for det, og det var også det løfte den yngre, forrige husverten sørget for å innfri så lenge han kunne.

Den eldre, nye husverten, fremstår som det sorte fåret. Rake motsetningen til den yngre broren og fremstår som langt mer aggressiv. 1.oktober 2020 overtok han ansvaret for huset, da den yngre forrige husverten ikke orket å slåss mer mot broren sin om arvestriden. Hvem kan bebreide ham? Vi skjønner ham veldig godt. Uheldigvis innebar det at den eldre husverten fikk muligheten til å overta. Kort tid etter, den 14.10.2020, hadde han kommet med et utkastelsesbrev, uten grunn og uten forvarsel, gjennom sin advokat.

For det første er det ikke en normal fremførsel å måtte nå nye husverten gjennom en advokat, i stedet for via en normal dialog. Det gir et inntrykk av at nye husverten ikke liker noen av oss, og enda mer merkelig er det at vi har aldri hatt noe med ham å gjøre, aldri sagt eller gjort ham noe vondt i hele tatt. Når man tenker på det, fremstår det hele som veldig...spesielt.

Det ble aldri begrunnet hvorfor vi fikk en utkastelse slengt i trynet på oss. Ikke fester vi og ikke bråker vi, da vi holder oss mest for oss selv, spesielt med tanke på Korona-situasjonen. Men rykter hevder at nye husverten ønsker å pusse opp huset og gi til sin datter. Hadde nye husvert opptrådd på samme måte som sin yngre bror, ved å føre en normal dialog med oss og ærlig sagt det som det er, forberedt oss, så hadde det faktisk blitt møtt med langt bedre respekt og forståelse, og måten nye husverten hadde gått frem på, ville fremstått som riktig. Dette er dessverre ikke tilfelle, og det skaper uheldige problemer som kunne vært unngått.

Et annet tydelig problem man ser på utkastelsesbrevet, er at det ikke bare mangler skriftlig begrunnelse, men det er heller ikke innenfor 3 måneder, som er normalt for en oppsigelse. Heller er det ikke mulig å bestride en feilaktig oppsigelse, som også skulle ha forekommet. 

Legg særlig merke til datoene nevnt i utkastelsesbrevet. Vi fikk brevet 14.10.2020. Videre står det at vi skal være ute 30.12. Det er ikke en gang i nærheten av 3 måneder, men 2 1/2 mnd!

BA avisartikkel 03.12.2020

I den siste tiden har vi vært i samtale med Gatejuristen. Gatejuristen inngår i dette med Fri Rettshjelp og er gratis. Gatejuristen var i samtale med oss 3 hjemme ene dagen og fikk analysert oppsigelsen og leiekontrakten vi har hatt, som vi alltid har betalt, iallefall til forrige, yngre husverten. Dessverre viste det seg i følge Gatejuristen at nye husverten er i sin fulle rett til å gjøre det han gjør, og at loven tydeligvis står fullt og helt på hans side, slik det kom frem.

Det er bemerkelsesverdig å ta i betraktning at når en har massevis av penger, bla 7 leiegårder utenom og dårlig holdning, slipper slike personer billig unna med et korrupt og feilaktig system, som spesielt går hardt utover de mest sårbare av oss i samfunnet. Mye som bør endres for at det skal være lettere og bedre for de mest sårbare av oss. Spørsmålet er da om det er av politisk interesse å gjøre ting lettere for de svake, eller om de vil forsette å gi flest fordeler til de rikeste i samfunnet. Dette beskriver vel forskjellen mellom fattige og rike tydelig?

Ved førsteinntrykket er det nok for mange uvitende lett å sympatisere med den nye husverten. Dere tenker først sikkert "ja, men han skal jo pusse opp og gi til sin datter? Er ikke dette riktig da?". Jovisst er det det, men da skulle jo det forelagt en noenlunde skriftlig begrunnelse for oppsigelse, innen 3 måneder og IKKE 2 1/2 måned, med mulighet for å bestride oppsigelsen innen en måned. Og det hadde vært mer normalt om man hadde en mulig dialog med selve husverten i seg selv, og ikke gjennom husvertens advokat. Slik er det altså ikke, og ser man nærmere på disse problemene og hvor kaldt og hjerterått det hele fremføres, like ved juletider og under en svært alvorlig Korona-situasjon, så er det ikke sikkert du vil synes det er så veldig riktig det nye husverten gjør, at du kanskje vil se forholdene mer fra vårt ståsted? Fra folk som står i vår eller verre situasjon. For det handler ikke om en husverts kyniske egeninteresse for å tjene mest mulig penger, på bekostning av andres liv og helse, men om folk i seg selv. Folk som blir et offer for en slik ekstrem prosess. Slik som vi tre her hjemme i denne situasjonen.

Vi 3 er nå nylig blitt medlem av Leieboerforeningen, som gir leieboere bedre og tryggere rettigheter. Dessverre fungerer ikke disse rettighetene i situasjonen med nye husverten og oppsigelsen, etter hva Gatejuristen har analysert. Det betyr at i denne omgang, så vinner nye husverten med loven på sin side. Ja, det er temmelig kynisk og feilaktig, men dessverre er det slik systemet per dags dato fungerer. Men likevel er det viktig å være medlem i Leieboer-foreningen, spesielt hvis man møter slike problemer i fremtiden. I det minste da står man sterkere og tryggere fremover, selv om vi ikke kan bestride oppsigelsen i denne omgang.

I stedet den siste måneden, har vi 3 brukt mye tid og krefter på å finne bolig til langtidsleie på Finn. Vi 3 ønsker langtidsleie av typen enten enebolig, tomannsbolig eller rekkehus. IKKE leilighet i seg selv. Vi ønsker bolig enten i Arna eller Åsane, og kan klare opp mot 16.000 kr i månedsleie, og kan kjøpe depositum utenom, som jeg forstår er en viktig garanti. Jo lavere månedsleie og depositum, jo bedre er det. Langtidsleie bør være mye lengre enn 3 år, da 3 år er altfor kort tid, og innebærer at man må flytte ofte. Spesielt for en som er 77 og nærmer seg 80, er ikke dette gunstig i hele tatt. Langtidsleie på feks 10-15 år, er mye bedre og tryggere.

Det mest innlysende og beste valget hadde vært å kjøpe bolig og eie selv 100%. Det er alltid det beste valget. Dessverre er det ikke alle som har like god mulighet til å kjøpe egen bolig og eie alt selv. For folk flest, er man avhengig av å måtte leie bolig i et leiemarked som i disse dager fremstår som veldig ustabil, uforutsigbar og utrygt, for man vet aldri hva man går til og hvem man kan forholde seg til. Du har både snille og frekke husvert. Verste du kan støte på, er husvert som kun har en egeninteresse i å tjene mest mulig penger, som driter i dine problemer og gjør hva som helst for å få det som husverten vil, koste hva det koster vil.

Vi har funnet en del boliger av interesse som vi avventer svar fra. Noen av disse var midt i blinken for oss, med langtidsleie på 10 år, noe som er veldig bra, og i koselige omgivelser og bra med plass for 3 personer med utfordrende helseproblemer. Nå håper vi bare vi kan få leie den ideelle boligen for oss, feire en rolig og hyggelig jul da min mor blir 77 på julaften, og likevel vite at vi står trygt, og at vi sakte men sikker kan bygge oss opp igjen på nytt.

På langtidsbasis skal det være mulig for oss å kunne få godkjent startlån til egen bolig i fremtiden. Vi har en hyggelig dame på sosialen hos NAV i vår distrikt, som hjelper oss med dette på sikt. En del år tidligere forsøkte vi å søke startlån. Søkte på meg, men fikk avslag fordi vi var 2 brødre som søkte og bodde sammen, og mor fikk beskjed om at hun var for "gammel" til å stå oppnevnt som søker. Høres veldig tåpelig ut, men det var tilfelle da vi søkte gjennom Boligetaten. Husbanken er trolig av en litt annen oppfatning, når vi tenker på det nå. Problemet var heller det at vi fokuserte ikke særlig på Husbanken tidligere, så det er mulig vi har undervurdert hva de kan gjøre, hvis man bare argumenterer godt nok med dem.

Slik det er nå, så stiller jo ting seg nokså langt mer dramatisk og annerledes, i tillegg til å måtte takle den ekstremt vanskelige, utfordrende og alvorlige Korona-situasjonen vi er i.

Derfor er det nok ikke utenkelig at vi tar kontakt med Husbanken i forbindelse med søknad om startlån til bolig da min bror og jeg har uføretrygd, og min mor har minstepensjon. Med de helseproblemer vi står ovenfor nå og den dramatiske situasjonen med å finne ny bolig i disse dager, har jeg tro på at Husbanken og kanskje til og med Boligetaten, vil måtte se annerledes på situasjonen på den måten at de kanskje ville godkjent en startlån for oss. For kanskje er det i deres oppfatning av at våres argumenter nå står mye sterkere i forhold til tidligere?

Det viktigste nå er at vi finner en bolig nå og får tak over hodet. At vi kan være trygge og slå oss til ro, feire en noenlunde koselig jul og mors bursdag uten videre bekymringer. Det er det viktigste for oss nå, så vi håper virkelig vi får flytte inn i en ideell bolig for mye mer enn 3 år.

Vi har hatt mange søvnløse netter der vi har vært våken og urolig. Lure på hva som skjer neste dag og hva som skal skje. Videre er det også utfordrende å forholde seg til en situasjon der min bror Morten Anders Kvalheim på 48 har dager der han ikke sover, og er i psykose. I en slik tilstand kan han bli veldig ustabil og irritabel, og det er vanskelig nok å forholde seg til.

Før jeg avslutter, kan jeg nevne at vi har vært til intervju med BA om vår livshistorie og situasjon i håp om å trykke en artikkel for avisen deres. Lokalavisen Åsande Tidende har også vist interesse og vil ordne med et intervju de kommende dagene. Det har vært forsøk fra nye husverten og hans advokat i å stoppe slike publiseringer av den oppfatning at de tror de blir angrepet og at det handler om dem. Men avisene vil forsette å finne en måte å trykke artikkelen uten at det handler om husverten, men at det faktisk skal handle om oss 3 og vår situasjon. At det nå er veldig dramatisk med å finne ny bolig, og at det er en viss risiko for å havne ute på gatene, eller å måtte flytte til Midtun Camping og betale 20.000 kr i egenandel for månedsleie, noe som er totalt uaktuelt! Så ja, artikkelen skal utelukkende handle kun om oss 3 og vår situasjon, og samtidig bidra til å kunne hjelpe andre i lignende eller verre situasjon, å unngå slike situasjoner. Det handler IKKE om nye husverten og egeninteresse i å tjene mest mulig penger, på bekostning av andres liv og helse! Det er veldig viktig å påpeke!

Derfor har nye husverten ikke noe han skulle ha sagt i forbindelse med en slik artikkel, og det er også derfor jeg skriver dette blogg innlegget, i tillegg til en YouTube video jeg har ute på nettet om situasjonen. Dette er gjort som sikkerhetsgaranti, i tilfelle nye husverten på en og annen måte, lykkes i å hindre avisene å trykke artikkel og intervju. Mitt formål med bloggen er ikke bare for oss 3 her hjemme, men en mulighet til å hjelpe andre i lignende eller verre situasjoner. Bla det å være medlem av Leieboerforeningen viser seg å være veldig viktig, med tanke på fremtidige problemer og situasjoner. Nettopp derfor ble vi medlem.

Fremtiden er alltid i bevegelse og ingen vet hva morgendagen bringer. Vi håper på det beste og krysser fingrene for at vi har klart å skaffe en ideell bolig innen tidsfristen. 

Dette er trolig det mest personlige og sårbare blogg innlegget jeg har skrevet på lang tid. Likevel var det veldig viktig og ærlig å gjøre det, for det er uansett basert på sannheten.

Takk for at du leser dette. Del gjerne videre om mulig.

Skrevet av

Helge Kvalheim