Første uken av januar har jeg vært ganske dårlig med influensa og ekstremkulde. Det har vært så kaldt at det har vært temmelig ubehagelig, noe jeg tror folk flest har opplevd i forbindelse med ekstremkulden, som nå heldigvis har gått over til mer mildere vær i etterkant..
Det har vært en tøff måned så langt og jeg er heldigvis frisk. Likevel er det en del ting som plager meg, samtidig som jeg ser frem mot nye spennende ting, nyheter og muligheter. Man kan si at jeg har mye å tenke på, samtidig som jeg får mye å gjøre tiden fremover dette året..
Å skrive blogg er aldri særlig lett, spesielt når man ikke er typen til å skrive blogg. Personlig har jeg aldri vært typen til å skrive dypsindige personlige dagbøker eller det som vi i den digitale hverdagen kaller for "blogg", men nå er det jo en gang slik at man må prøve å henge med i den moderne teknologiske utviklingen og lære seg å benytte nye muligheter. Dette i seg selv kan være utrolig spennende, men også temmelig utfordrende..
For å gå over til litt mer alvorlige temaer: Det har lenge vært kjent for mange, spesielt mine arbeidskollegaer, at jeg har vært veldig mye fra jobb, særlig de 2 siste årene av de snart 10 årene jeg har jobbet i ASVO-Bergen AS, som GoFrukt-leverandør. Hovedsaklig har jeg vært mye borte p.g.a mistrivsel og mistillitt til en stor del av den hørende ledelsen, mens de fleste av oss ansatte er både hørselshemmede og døve. Noen av oss har også tilleggshandikapp. Døve flest vil kjenne seg igjen i egne situasjoner i forbindelse med undertrykkelse og diskriminering av et handikapp. Dette kan dreie seg om uenigheter i forbindelse med lønn og hva slags rettigheter man har som person og menneske. En person skal aldri dømmes etter handikapp eller sine begrensinger, måten man kler seg på, hudfarge og måten man utfører ting på, men utifra personlighet. Som menneskelig karakter. Det er sistnevnte man skal bedømmes utifra, og ikke utifra ulike handikapp, bakgrunn og rase. Dette er svært viktig å være klar over. Mennesker er forskjellige og vi er alle like mye verdt, uansett hvor man befinner seg og i enhver situasjon, om det er i private situasjoner, på jobb eller andre situasjoner. Vi lever i den samme verden og må behandle hverandre med respekt, omtanke, likeverdighet og ikke minst forståelse. En klok mann ville vanligvis ha sagt følgende: "Hvis vi ikke kan leve sammen, så vil vi dø alene..!", og dette er faktisk helt sant. Ingen tvil om det..
Er nok mange ting i forbindelse med jobben jeg kunne nevnt, men det meste må hånteres internt og passer ikke å bli nevnt i offentlighetens lys. Tidligere ansatte vil derimot forstå godt hva jeg snakker om, og deler mye samme tanker som jeg og andre som gjerne har opplevd de samme vanskelighetene som jeg selv har opplevd i forbindelse med jobben og ledelsen..
Desverre har jeg nok alltid vært en person som "trakk seg unna" i vanskelige situasjoner, helt fra den tiden jeg gikk på ungdomsskolen. Var temmelig ung og naiv, og så nok ubevisst alltid etter enkle utveier når jeg befant meg i ubehagelige, vanskelige situasjoner. Fravær bare økte og økte, uten å tenke så mye på hva slags konsekvenser det ville få for meg før tiden nærmet seg da dette skulle begynne å bli for sent. I skoletider kunne jeg da også skulke mye når jeg opplevde å bli mobbet, holdt utenfor eller når jeg følte jeg ikke strakk til. Kunne føle at jeg ikke var god nok for andre, mens andre lett kunne overbevise meg om at jeg faktisk gjorde mange ting bedre enn jeg selv trodde. Hadde jeg dårlig selvtillitt? Troligvis, ja..
Etterhvert som årene gikk, ble det stadig værre med fravær. De fleste som kjenner meg godt, vet at jeg mistet 3 brødre årene 1997, 1998 og 1999, og ting som ellers skjedde i senere tid i forbindelse med alt dette, så det skal jeg ikke ramse opp igjen. Siste året mitt på videregående var utrolig tøft og jeg var nær ved å dumpe i de fleste fag da jeg kjempet for å ha mest mulige gode karakterer når jeg egentlig hadde mistet all gnist, tro og håp om et bedre liv og fremtid. Hadde det ikke vært for støtten jeg fikk fra venner, lærere og familie, så hadde jeg ikke gjennomført videregående og hadde stått uten skolepapirer..
Å være borte ble derfor en uheldig uvane for meg når jeg møtte tunge og vanskelige situasjoner jeg alene ikke mestret, da i forbindelse med jobben i senere tid. For å gjøre teamet så kort som mulig, kan jeg nevne at jeg forrige uke måtte signere en ny arbeidskontrakt som går ut på hva slags arbeidstider og oppgaver jeg har og hvor viktig det er at jeg følger dem. Kontrakten er derfor forståelig nok bindende for begge parter, altså både for meg selv og mine arbeidsgivere. Brudd på dette i mitt tilfelle vil føres til ETT skriftlig advarsel før en eventuell oppsigelse, eller i ledernes tilfelle kan det faktisk straffes med rettsak.
Derfor for min egen del er det utrolig viktig at jeg fokusere på å følge kontrakten til punkt og prikke. Fordelene er derfor mange. At jeg kan klare å "renvaske" meg selv i protokollen min.
Få renere papirer, vise mer stabilitet på arbeidsplassen og ikke minst tjene så mye penger som overhodet mulig. Som nevnt i tidligere blogg, har jo min mor, bror og jeg planer om å skaffe oss et stort hus med 3 separerte leiligheter, og det innebærer selvsagt at jeg må tjene mest mulig penger og ha noe å vise til.
I tillegg sparer jeg penger nå til den nye Amiga-plattformen jeg tror mange har fått med seg er på vei nærmere sommeren dette året. AmigaOS 4.1.1 (også kalt AmigaOS 4.1 Update 1) er for 2 uker siden lansert av folket bak AmigaOS 4-konseptet, altså Hyperion Entertainment, som startet opp som en belgisk spillfirma mange år tilbake og fikk i 2001 kontrakt fra Amiga Inc i å utvikle neste-generasjon Amiga system. Amiga Inc har i senere tid bestridet rettighetene til AmigaOS og AmigaOne-konseptet mot Hyperion Entertainment i form av rettsak, som pågikk de 2 siste årene. En rettsak som Hyperion Entertainment nærmere slutten av 2009 vant overlegent, som går ut på at Hyperion Entertainment med sin fulle rett, nå eier ALLE rettighetene til AmigaOS og AmigaOne-konseptet, inkludert det stadig videreutviklende AmigaOS 4-systemet, fremtidige AmigaOS 5, hardware-plattformen AmigaOne, dens navnemerke og den såkalte Boing Ball-logoen. Dermed er Amiga Inc så godt som ute av bildet og får kun lov til å drive med helt andre Amiga-konsepter som IKKE er knyttet til det Hyperion Entertainment nå eier med sin fulle rett. Skal Amiga Inc utvikle noe for AmigaOS og/eller AmigaOne, må de faktisk i motsetning til tidligere, spørre Hyperion Entertainment pent om tillatelse!
Dette er ting jeg gleder meg veldig til, og ser frem til å vende tilbake til en dataplattform jeg syns er unik og kreativt, og som bryter totalt med tradisjonelle datasystemer som Windows og MacOS. Windows er etter min mening som en gammel dinosaurus med pacemaker, for mange plastiske operasjoner og for mye make-up. AmigaOS skiller seg ut på den måten at den gjør ting på helt unike måter, i tillegg til at det byr på mange spennende muligheter. AmigaOS sine muligheter kan beskrives som et sett puslebiter man skal sette sammen.
Du setter sammen et puslebrett og finner ut at det er flere spennende puslebiter man må sette sammen. Ja, slik er faktisk AmigaOS..
Nå er det slik at denne bloggen ikke er ment å handle om Amiga eller data generelt, men om en fase jeg befinner meg i nå. Forrige helg var jeg med på en nyttårsfest i Døvesenteret hvor mange døve og hørselshemmede møtte opp for å feire overgangen til det nye året 2010. Det var veldig koselig å møte mange gamle kjente og alle hadde det riktig koselig og gøy, med mye god mat, drikke og god stemning. Personlig hadde jeg det veldig kjekt og prøver å være med på flere av disse når jeg har tid, mulighet og penger.
Likevel kan jeg være paranoid nok til å innbille meg, i dårlige tider når jeg føler meg dårlig eller ikke har det så bra, at jeger uønsket eller kun verdt 5 minutter, for så å bli etterlatt til meg selv. Vet ikke helt hvorfor jeg innbiller meg slike ting, men vil nok tro at når man føler seg dårlig og er for seg selv, så er det lett å la mørke tanker overvelde en. Forleden følte jeg at jeg hadde sviktet en venn i den tro at jeg ikke viste vedkommende nok interesse, mens jeg var i en uheldig situasjon der jeg hadde mye å gjøre og følte meg ikke vel samtidig. Innviklet ja..
Det kan godt tenkes at jeg befinner meg i en slags overgangsfase nå som jeg snart nærmer meg 35 år. Joda, 35 er forsatt et ganske ungt alder, men likevel kan jeg ikke benekte at jeg merker endringer i kroppen, både hormonelt og fysisk generelt. Det er virkelig tøft å være i midten av 30-årene, og som mann blir det ikke nødvendigvis lettere når man runder 40. Bekymringer over å være "for gammel" i unge damers øyner, frykt for impotens eller manglende sexlyst og/eller evne til å tilfredsstille en kvinne, baller som krymper, innskrumpet "spekepølse", dingleflesk, synlige celluloser, innvendige hemorider, uønsket hårvekst der man ikke ønsker det, hvor selv den hårete ape hadde fått seg en god latter, manglende hårvekst der man VIL ha hår, fare for sykdommer, dårligere helse, følelsen av å ikke være god nok for andre, større bekymringer for fremtiden, større ansvarsfølelse ovenfor seg selv og andre man er glad i, som familie og nære venner, mer arbeid og kanskje mer stress, avhengig av situasjon. Mange ting å forholde seg til, så enkelt er det nok ikke nei..
Apropos å ha mye å gjøre på. Har også påtatt meg 2 prosjekter for jobben, i tillegg til å levere frukt om mandager, tirsdager og halve onsdager. Prosjektene går ut på å lage både et reklameblad for kunder og et internt magasin for bedriften. Reklamebladet skal ettersigende være klar iløpet av februar, mens magasinet blir en påskeutgave, samt en utgave til mot sommeren. Er litt ukjent med reklamedelen, men vil få hjelp og innspill fra andre, noe som er bra. Sistnevnte prosjekt liker jeg best da jeg kan samle mange spennende stoff i forbindelse med jobben. Det blir da å samle all stoff fra jobben fra januar frem til påske, så videre fra påske til sommeren i neste utgave etter påsken. Privat har jeg også planer om ytterligere 2 prosjekter i forbindelse med Amiga, dens 25 årsjubileum til sommeren og den nye kommende AmigaOne X-plattformen, hvorav AmigaOne X1000 blir første nye AmigaOne X-hardwaren rettet mot High-End markedet for professionelle brukere og avanserte hobbybrukere som meg selv. Veldig spennende, og er definitivt noe jeg ser frem til!
Ellers kan jeg ikke unngå å tenke på at jeg blir satt ut når flertallet av mine gjevnaldrende venner er gifte, har kjæreste eller en fast partner, mange har gjerne barn og ser svært lykkelige ut. Uansett hvor glad jeg er på vegne av mine venner, ser jeg automatisk på meg selv hva jeg mangler i livet og kan plutselig bli veldig lei meg bare ved å se på folk med kjærester, være forelsket, lykkelige, ha barn og et stabilt familie forhold, og godt betalt
jobb, er nok til å gjøre meg veldig trist. Selvsagt, synet kan bedra, da disse "lykkelige" menneskene kanskje innerst inne har det værre enn oss selv? Våre øyner kan narre oss ja..
Dette var hele bloggen min for denne gangen, og den lengste mest personlige jeg trolig har skrevet siden innlegget om mitt unormale barndom og oppvekst. Nå er hodet mitt helt tom..
