søndag 22. november 2009

Ikke alltid greit å være meg..

Nå er helgen nesten over for denne gangen, og har nå endelig fått tilbake datamaskinen min etter reparasjon. Hadde en del tekniske problemer med min maskin og prosjektet jeg har i forbindelse med å lage et blad for jobben har gått litt tregt, samt jeg har opplevd å bli noe forrådt. En del som jeg håpet skulle hjelpe meg å produsere bladet, ville ikke likevel og jeg
står mer alene enn noen gang. En person som virkelig ville hjelpe, er en person som døde for knapt en måned siden. Han gikk under kallenavnet "LilleBård". En god venn og kollega..


Det er aldri noen lett ting å produsere noe så viktig som et magasin for jobben. Ikke bare går
det mye tid og krefter i å velge passende layout til selve bladet, men ulike stoff, nyheter,
artikler, intervjuer og bilder skal også taes og settes tilsammen i bladet. Ingen 5-minutters
arbeid dette her, og dette er et arbeid som krever tålmodig, tid, perfeksjon og respekt.


På hjemmefronten er ikke alt slik det skal være. Nylig igår var det en liten stressende konflikt mellom meg og min bror. Det har vært en del problemer med å kjøre andre dataenheter på
nett, gjerne trådløst og min bror var så glad da han hadde skaffet seg 2 PCer. En liten Intel
Atom N230 Revo maskin og en AMD Athlon 64 (identisk med min). Førstnevnte maskin
hadde problemer med å komme inn i systemet, og man valgte å kontakte en gammel venn
av meg som er IT-konsulent til å ta seg av dette. AirLink Jensen trådløse ruter ble tatt med
til ham for å teste det hele. En trådløs ruter som fungerte klart best med bruk av flere enheter hvor min maskin ble hovedsystemet, med den vanlige ruteren jeg lenge har brukt, ble brukt
som Internet-tilgangspunkt, såkalt Gateway, noe vi begge forstod måtte til. Mens denne lille
maskinen skulle settes opp til å fungere, fikk vi en annen vanlig fler-linjet ADSL-ruter ved navn D-Link. Koblingen syns å ha vært satt opp riktig, men av en og annen grunn kom man
ikke inn på nett. Det ble forsøkt med konfigurasjonsprogrammet, men kom ingen vei med det.
I det minste var konfigurasjonsprogrammet for AirLink Jensen-ruteren veldig enkel å sette opp, og jeg lykkes med det da jeg nevnte på Facebook at jeg kom på nett trådløst.


Krangelen gikk i at jeg så på bruken av mange ulike kabler og 2 rutere som unødvendig,
og syntes det hele så temmelig stressende ut der man skal ha orden på kablene og ha
satt dem inn riktig. Trodde egentlig at prinsippet med trådløst var å ha minst mulig kabler
tilkoblet. Hvis jeg derimot har misforstått noe, så vær snill å rette på meg. Skal være ydmyk
nok til å vedgå feil hvis det nå er slik at jeg har tatt feil av noe. Krangelen var på ingen måte noe dramatisk og alvorlig, men likevel ubehagelig da det ble til at D-Link ruteren ble koblet
bort og gikk tilbake til det vanlige oppsettet jeg hadde helt i begynnelsen. At det desverre bare var jeg som var tilkoblet nettet med minimale kabler på vanlig måte. Deretter lukket vi
våres dører og vi snakket ikke til hverandre. Det gjør vi nok etterhvert når det har roet seg noe. Likevel syns jeg det er trist og frustrerende, og jeg spør meg selv mange ganger om
vi egentlig passer å bo sammen. Personlig har jeg hatt mine tvil, og det har jeg vel egentlig
forsatt. På mange måter føler jeg vi har vokst på hver vår kant med hvert vårt, selv om vi alltid
vil være glad i hverandre, men livet går videre og man er tvunget til å stå mer på egne bein..


Derfor er det ikke alltid like greit å være meg. Ikke alle liker min måte å gjøre og si ting på. Å være så egenrådig, så selvstendig som man vil være, å ikke bøye seg for noen og ikke akseptere noe som helst dritt fra noen. Å være sin egen herre og velge egne veier.
Det er den jeg alltid har vært, den jeg er i dag og alltid vil være, uansett. Man kan
aldri forandre et annet menneske. Det menneske må selv være villig til å forandre seg.
Det er slik ting fungerer, og det må man bare akseptere. That's it, plain and simple!


Da ble det nok en blogg denne gangen også, så får jeg bare si forsatt god søndag :)