En lang tid tilbake var det en periode jeg skrev spesielt om visse personer som jeg følte gjorde mye av tilværelsen min til et helvete. Noen av dem flere år tilbake frem til idag, noen andre senere i livet for bare en del år siden. Det var et innlegg som skapte sterke reaksjoner og ble forståelig nok møtt med kraftig kritikk, fordi person-angrep gikk begge veier. Mye ble ord mot ord, uten konkrete beviser, selv om historien var sann.
Innlegget ble fjernet og jeg har derfor hatt veldig god tid til å tenke over måten å gjøre og si ting på. Du som leser spør kanskje om dette er et nytt forsøk på angrep? Nei, det er det ikke. Det jeg prøver å si er at dårlige mennesker som i mitt tilfelle har forvoldt meg og mine nærmeste skade på ulike måter, fortjener ikke noen oppmerksomhet. Samme kan sies om gjerningsfolk som bl.a bidro til at 22.juli i Norge ble en nasjonal tragedie. Dårlige mennesker skal derfor ignoreres.
Det har ingen hensikt å gi dårlige mennesker oppmerksomhet, og å skrive innlegg om visse personer er derfor lite hensiktmessig. Personlig har jeg lært meg at det slår begge veier, og det verste som kan skje er at dårlige mennesker av noen andre kan bli sett på som helter, og rett og slett fremstilt på andre måter enn det som gjerne er tilfelle. Det er heller bedre å snakke med nærmeste venner ansikt til ansikt om ting enn å skrive et offentlig innlegg om dårlige hendelser med dårlige mennesker, der hvem som helst kan lese det som blir skrevet, og ende opp med å få tilbakemeldinger fra utenforstående. Det er det ingen som ønsker, og ikke jeg heller. Tiden er kommet for å begrave alt det vonde...
Det har vært mange problemer, smeller og unødige lidelser at jeg er nå klar til å begrave dem. Aldri noen gang igjen huske dårlige mennesker og hendelser. Aldri mer nevne dårlige mennesker ved navn, ikke en gang gjennom bilde eller noe de kan huskes ved, for alt dårlig fortjener ingen plass i hverken mitt eller ditt liv. Hvorfor skal dårlige mennesker liksom få oppmerksomhet? Vi vil ikke gjøre dem til forbilder eller helter for sine dårlige handlinger. Det fortjener de overhodet ikke. Det er derfor bedre å late som om de aldri har eksistert. Det er det jeg skal gjøre med dårlige mennesker. I mine øyner har de aldri eksistert, for de skal ikke huskes hverken ved navn, bilde, symbol, ord eller noe som helst annet de kan nevnes i.
Istedet fokuserer jeg fremover på mennesker som står meg nær, som min egen familie og nære venner. De er alt for meg, ellers hadde jeg ikke vært her i dag. Det mener jeg virkelig...
Skulle dårlige mennesker likevel gjøre livet surt for meg og mine nærmeste, kommer jeg personlig ikke lenger til å handle feil på feile måter, men istedet gjøre de rette, LOVLIGE tingene på riktig måte og felle "fiendene" på deres egen "hjemmebane". Rett skal derfor være rett, og rettferdighet er et sterkt begrep som har en sentral betydning for meg.
Kort summert skal alt det vonde begraves for godt og alt det gode skal blomstre som de vakreste planter på denne jord. Det har jeg tro på, og det har sikkert du også tro på.
Det er mye positivt å se frem til ved å ha et åpent, positiv sinn, bare man tror. Sammen kan du og jeg vise hva det virkelig betyr å være et ekte, godt menneske. Glem alt det vonde, og få frem alt det gode! Det er hva vi alle kan gjøre.Begynn med blanke ark på positiv vis. Det har jeg iallefall tenkt å gjøre. Hva med deg?
Skrevet av:
Helge Kvalheim, Bergen
Nå er det en god stund siden jeg har skrevet nytt innlegg i bloggen min. Bloggsiden har gjennomgått store endringer siden sist jeg skrev innlegg, og er nå på tide med nytt innlegg etter en god stund med pause.
Lørdag 08.10.2011 var en fantastisk flott dag! Sola skinte klart og tydelig, og naturens mange vakre høstfarger ble enda klarere å se!
Rundt 14.00-tiden drog jeg, min mor og bror først til Knarvik for å spise på et sted som het "Venezia Pizza Mamma Rosa". Et lite og rolig spisested med en god del forskjellige menyer. Vi valgte hamburger med pommes frites og brus. Selv drakk jeg vann til maten da de ikke hadde Sprite eller Sprite Zero, og ville ikke drikke Cola, for å kunne jobbe med overvekten.
En halvtime senere handlet vi på Rema 1000 i Knarvik. Der fikk vi handlet det vi trengte for helgen, før vi tok turen inn mot Vågernes på Radøy, der de fleste av oss faktisk kom fra.
Mange av stedene før Manger og Vågernes var i store endringer, mens visse steder var mye det samme, som man kan se på bildene.
Fremme i Vågernes gikk vi ut av bilen og så oss omkring hvordan det så ut etter godt over 25 år siden da vi hadde vårt første hus der. Minnene var veldig mange, desverre mest vonde, men også noen fine, gode minner.
Områdene var mye det samme slik vi husket dem, med en del endringer. I bildet til venstre her med det hvite huset, bodde tante Henny og fetter Trond for veldig lenge siden. Nå er det noen andre som bor der. Til høyre for huset her var det også en bondegård, men den er nå borte. En del endringer har det nok blitt her, selv om det meste er det samme som før. Omgivelsene er derimot vakre!
Mor og jeg så litt på huset vi først hadde så mange år tilbake den tiden min mor og far forsatt var sammen. Jeg var litt bekymret for at mor skulle være for preget av minnene, da hun spesielt ikke har gode minner fra inne i det huset vi hadde, men sa det gikk bra når jeg og min bror var med henne, noe vi var veldig glad for. Huset vi bodde i, er det nå noen andre som bor i. Bildet ble derfor tatt litt på avstand, som du kan se like under her, som er mye det samme.
Til høyre for huset er garasjen der både far og flere av mine brødre startet å jobbe med å fikse og lakkere biler. Hagen er også mye det samme som den gang vi bodde der, som du kan se på bildet under igjen. Bildene ble tatt på avstand av hensyn til folk som bor der nå. Virkelige flotte omgivelser tross alt.
Etter å ha tatt en liten titt, så spesielt jeg på den rød hytta som tante Henny eide, like ved dette huset. Som liten gutt besøkte jeg ofte denne barndomshytta når tante Henny var der, og jeg husker hun lagde fantastiske gode ostesmørbrød med gammeldags ovn.
Hytta står forsatt der den dag i dag slik vi husker den, med utsikt over det flotte havet i nærheten. Nå er det vel noen andre som også bor her, som trolig er i familie med de som eier det hvite huset vi bodde i før.
Kort stund etter så jeg, min mor og bror på området der avdøde onkel Arne hadde hus, bare et stykke unna den røde hytta. Onkel Arne døde av kreft i 1994, og var vår fars yngre bror.
For en del år siden brant huset til onkel Arne ned til grunne og etterlot seg bare grunnmur igjen av det som en gang var huset hans. Det var et ganske trist syn å se, for jeg husker at jeg noen ganger besøkte onkel Arne da han levde og hadde hus der. Det var en gang et ganske flott hus som han hadde fått bygget. Å se bare grunnmur som rester av det var ganske trist...
Mens min mor og bror gikk til bilen, så jeg nærmere på det nedbrente huset og tok disse bildene, som du kan se her like under teksten.
Bildene under viser det som er igjen av huset. Fetter Atle bodde nedenfor frem til da huset brant opp. Nå bor han selvsagt ikke her lenger...
Bildet rett under viser garasjen som var der, mens de andre bildene viser leiligheten som var under der huset stod, hvor grunnmuren nå er. Ser tomt og øde ut nå som alt er borte...
Etterpå gikk jeg til bilen, mimret litt og så kjørte vi hjem igjen. På vei hjem når vi kom til Manger, tok jeg en titt på barnehagen jeg gikk på som liten gutt. Barnehagen var mye det samme, men bare utvidet. Det var gøy å se på barnehagen.
Etter det dro vi hjem og slappet av resten av lørdagen. Vi har hatt en veldig flott lørdag med fantastisk vær og kost oss, til tross for at det var litt tøft å dra tilbake til et gammelt sted og vekke minner på godt og vondt. Omgivelsene derimot er fantastisk flott å se på i sånt vær, og bildene taler sitt språk!
Selv om visse dårlige minner ble vekket til livet, fokuserte vi på de gode minnene ved å se det positive gjennom bildene som er tatt med her.
Skrevet av:
Helge Kvalheim
