Aner ikke helt hva jeg skal skrive. Mange tanker og
følelser skaper konflikter inne i meg. Dette første halve året av
2011 har vært en enorm påkjenning for meg personlig.
Mye av problemene går i hvordan
livet til meg og min familie har utviklet seg etter alle årene fra
den tiden da mine 3 brødre falt bort i 1997, 1998 og 1999, en nær
venn som var som en far for meg i 2000 og en annen god venn som døde
for 2 år siden. Disse tapene har satt dype spor...
I tillegg støtet min søster bort
familien av uforklarlige årsaker, og så har jeg en far som aldri
har vært en far, som har tydd til flasken og
voldsbruk i over 40 år...
I de siste 2 årene har min mor,
gjenlevende bror og jeg jobbet intens med å lete etter hus utenfor
Bergen. I bloggen vil jeg ikke si hvor, men nære venner av meg og
slektninger forstår hvorfor vi søker utenfor Bergen. Først og fremst fordi det er langt
billigere, det andre er at det er mer tilfredsstillende og harmonisk
levevilkår ute på landet i forhold til byene. For noen få måneder
siden nå var vi veldig nær ved å få tak i et hus, men selvsagt
setter problemer som kommunen «kjepper i hjulene» med kravet om
egenkapital på 20%, som tilsvarer rundt 200.000kr, som vi er nødt
til å ha som garanti, UTENOM det vi ellers låner eller får i lån.
Disse endringene ble en realitet som følge av finanskrisen som har
vært. Det er et fryktelig slag i trynet når slike kommunistdjevler
med politisk propaganda skal «gjøre livet surt» for oss vanlige
borgere av et land som ikke lenger er godt å leve i...
Likevel reiser vi oss opp og kjemper
med alt vi har, fordi det først og fremst handler om prinsipper.
Flere ganger har kommunen «bortforklart» ting med å komme med en
og annen «unnskyldning» for å avvise noen som helst form for
støtte til denne egenkapitalen man må ha som garanti ved huskjøp.
Slik har lovene blitt i disse dager...
Hver gang jeg blar i avisene eller
ser nyheter på tv der den rød-grønne regjeringen eller Stoltenberg
kommer i sentrum, så blir jeg alltid kvalm. Kvalm av å se de ekle
trynene til de som forpester landet med sin rød-grønne kreftsvuls,
som skjærer seg inn i landets kjøtt og blod. Resultatet blir et
land som fremstår som sjelløs, dødt og ødelagt. Ødelagt gjennom
et politisk system som ikke tjener folkets og landets beste. Vi
trenger en politisk revolusjon. Et politisk system som faktisk
fungerer, så første steget må bli å fjerne alle de politikerne
som sitter i Stortinget og erstatte dem med helt nye politikere som
vil det beste for folket i dette landet på langt mer humanitære
måter enn det regjeringen har gjort mot folket den siste tiden. Det
er ikke slik det skal være...
Huskjøpet er ikke eneste problemet
jeg og min familie har måtte stri med. Personlig har jeg dette halve
året slitt mye med pollen-allergi og har måtte levere inn mange
legeeklæringer til jobben. Allergien går på reaksjon mot nyklippet
gress og spesielle giftige planter som «Gullregn». Allergien har
vært så plagsomt at jeg har fått resept på både
Nasonex-nesespray, Cetrizin og Rinexin-tabletter for å dempe
allergien så mye som mulig. Når det regner og er noe kjølig, så
merker jeg heldigvis ikke så mye til allergien, men når det er
varmt og meget flott vær på en tid da både gress og planter
blomstrer, da er jeg ofte spesielt plaget av allergien.
Pollen-allergi er noe man må leve med resten av livet, iallefall så
lenge det ikke finnes noen kur som helbreder sånn allergi permanent,
men i det minste finnes det medisiner som holder allergien i sjakk.
Allergien kan forsvinne av seg selv helt plutselig også, eller avta
i omfang, utifra det noen tidligere med pollen-allergi har fortalt
meg. Dette er vissnok mulig...
Sant å si kan jeg kort fortelle at
jeg har hatt en del problemer med loven også. Rotet meg i noen
situasjoner jeg best kunne vært foruten. Ting man ikke snakker om i
det offentlige, med hensyn til omstendighetene og de parter det
berører. Kan si det slik at jeg har måtte betale min pris for å
sone for de lovbrudd jeg har gjort. Det er da ikke snakk om kjente
kriminelle storsaker vi ser i nyhetene, men da heller saker man kan
bli straffet for når man er i konflikt med noen dårlige mennesker.
Mennesker som ikke respekterer og forstår deg som du er, som aldri
har brydd seg om deg og dine omgivelser, som kun bryr seg om seg selv
og som viser det på alle tenkelige måter. Slike personer som ikke en gang
klarer å opptre vennligsinnet uten behov for faste forbindelser, for
det går da fint an å være vennligsinnet
uten å behøve å skape faste forbindelser, for de som ønsker en
enkel bekjentskap der du stort sett sier hei, hadet,
smiler og går hver sin vei etterpå uten noen videre forpliktelser
til hverandre?
Slike enkle ting som kunne ha vært
løst privat og fredsfullt mellom involverte i stedet gjennom
anmeldelser, for sånt er bare ødeleggende for
begge i en konflikt, og kan faktisk pårøre familie og venner til
begge parter...
Nylig har det også skjedd en annen
lei ting. Det var fredag 17.06.2011 hvor jeg opprinnelig skulle ta
min første tatovering hos «Lets Buzz» i Marken. Min bror Morten
hadde sammen med mor Annlaug ordnet denne spesielle bursdagsgaven for
meg (jeg hadde bursdag 19.06.2011 og ble 36 år gammel). Vi hadde
kommet oss en stykke med bil ned til krysset mellom Strømgaten og
Lars Hilles gate nærmere 15.00-tiden i regnvær, og midt i selveste
rushtrafikken med mange biler foran og bak i kø. Plutselig bremser
bilen foran oss uten forvarsel og uten signal, og min bror fikk ikke mulighet til å
unnvike kollisjonen og smalt inn i bilen foran oss, til tross for lav
fart!
Fordi fronten til min brors BMW var
av plast p.g.a styling-settet, pådro fronten seg store skader i forhold til bilen foran, som bare fikk en liten bulk rett ovenfor
eksosrøret. Føreren av bil B som lå foran, viste seg å være en
ung kvinne på 22 år som ble grepet av panikk, i den tro at en eldre
kvinnelig syklist skulle over gangfeltet når det faktisk var slik at
syklisten gikk av sykkelen og VENTET på grønn mann, siden det lyste
rødt mann ennå...
Det gikk ca. 15-minutter med å
ordne skaderapport mellom oss involverte. Både jeg og min bror var
like lei oss for at BMWn pådro seg stygge frontskader, men kjørte
etterpå bort til tatoveringssjappa «Lets Buzz» og forklarte
forsinkelsen. Fikk time på mandag etter den helgen, mens de lagde et
passende motiv for Tvillinger, som er stjernetegnet mitt. Mandagen
fikk jeg endelig dratt ned dit og ta tatoveringen alene, og betalte
1500kr etter avtale. Depositum på 500kr for timebestillingen var
allerede betalt fredagen som hadde vært.
Bare noen dager etter ulykken ble
min bror fratatt lappen av medisinske årsaker, samtidig som det kom
frem at jenta som var fører av bilen foran, hadde avlevert falsk
forklaring til politiet vedrørende ulykken fredagen 17.06.2011. Den
falske forklaringen gikk ut på at jenta påstod at den eldre
kvinnelige syklisten hadde syklet over gangfeltet og at det var grønn
mann. Det var ikke tilfelle. Hun hadde også latt som om hun var
pådratt seg nakkeskade da hun avleverte inn falsk forklaring, i den
tro at forsikringen ville dekke alt for henne, og at broren min
skulle sitte med all skylden, noe som er feil.
Heldigvis har forsikringsselskapet
gått med på å dekke skaden på BMWn og gitt broren min rett til
leiebil til BMWn var ferdig fikset på verkstedet han har jobbet for.
Sier JOBBET fordi den kvinnelige sjefen hans bare gikk rundt og
kjeftet på alt og alle, mens hun egentlig ikke hadde erfaring på
reparasjon og lakkering av biler og hva sånt innebærer. Min bror valgte derfor å si opp
jobben sin, for ingen skal måtte godta å bli kjeftet på uten
erfaring og gode grunner, og heller løst problemene via
saklige diskusjoner uten kjeft.
Forhåpentligvis blir det nå at
både min bror og den unge kvinnen får fordelt ansvar for ulykken
som skjedde. På den måten blir det mer rettferdig for begge parter,
og begge kan legge ulykken bak seg uten videre problemer.
Et av tingene jeg derfor sliter mest
med for tiden er at jeg ikke lenger trives med jobben min og miljøet
der. Jobbet i bedriften i 11 år, mest på
frukten, og nå et halvt år på bakeriet. Ettersom bedriften ikke
kan tilby noe innenfor data, foto, skriving eller
en kombinasjon av disse, som jeg har svært gode talenter for, betyr
det at jeg må søke slike muligheter andre steder. Det er veldig
frustrerende å vite at bedriften ikke kan ta inn slike tilbud.
Helt greit å snakke om planer for
utvidelse og nye prosjekter, og er spesielt spennende for de som er
ny på arbeidsplassen jeg har jobbet for i 11 år, men for de av oss
som har jobbet mer enn 5-10 år, blir ikke slike planer spennende og
like håpefullt å høre på. Slike av oss trenger noe nytt her og
nå, og mange som meg i en sånn situasjon orker ikke å sitte og
vente i det uendelige. Personlig har jeg behov for å videreutvikle
meg og etablere meg et nytt liv, da gjerne utenfor
arbeidsplassen min og bl.a søke nye muligheter andre steder, uansett
hvor vanskelig og håpløst det må være når man både er sterkt
hørselshemmet og uføretrygdet på toppen av. Det skal derfor ikke være så lett
å finne andre muligheter i arbeidslivet der det idag er veldig høy
pågang og stadig større krav til suksess, topp utdannelse og
kapasitet. Penger og makt har blitt en sykelig besettelse for svært mange mennesker...
Det betyr nå i den forstand at jeg
tar ut et halvt års permisjon fra jobben frem til jul, mens jeg
leter etter andre muligheter og prøver å utrette noe gjennom de
talentene jeg har for data, foto og bl.a skriving. Har overhodet ikke
tenkt å sitte på ræva hjemme og stange hodet i veggen! Det har jeg
ikke tenkt å gjøre. Det blir man syk av! Tar derfor en dag om
gangen og gjør det beste ut av det. Forhåpentligvis løser det seg
litt etter litt med tiden.
Det som er mest vanskelig for meg nå
er det faktum at hørselsen min på venstre øret har gått noe mer
ned på et nivå der vanlige høreapparater ikke lenger kan utnytte
resthørselen jeg har på det øret. Hørselen på høyre øret er
helt stabil og fungerer veldig godt i forhold til det på venstre.
Det oppleves veldig ubehagelig med sånn skjev fordeling på hørselen
og er noe jeg for tiden sliter ekstremt med da jeg er avhengig av
både musikk og tale.
Eneste alternativet ser ut til å
være såkalt Cockleat Implant (også kjent som C.I) som betyr å
operere inn et slikt implant og erstatte sneglehuset for å
registrere tale. Det er derfor klart at hørselen på mitt venstre
øre oppfatter tale relativt dårlig, samtidig som oppfattelse av lyd
rundt oppleves noe begrenset med høreapparatet jeg bruker,
sammenlignet med hørselsen på høyre. C.I er det siste jeg vil ta,
da ikke alle har like bra utbytte av det. Å operere inn et implant i
øre, for så å koble på en ekstern apparat utenfor. Det kan
beskrives som at en nesten får operert inn en slags «kontakt» ved
øret, for så å koble på et eksternt utstyr. En liten del av deg
blir kybernetisk...Det hadde derfor vært bedre om en fungerende
genterapi nå hadde blitt en realitert, der døde hårceller som
fanger opp lydsignaler i ørene blir
erstattet med nyutviklede. En slik genterapi ville vært
revolusjonerende for Norge.
Alt i alt ble dette innlegget
skrevet fordi jeg for tiden ikke har det bra med meg selv og er ikke
lykkelig. Hverken lykkelig med meg selv eller med hva jeg gjør slik
ting er nå. Alt jeg kan gjøre er å ta en dag om gangen og gjøre
det beste ut av det. Permisjon fra jobben vil gjøre det lettere for
meg å bevege meg bort fra en arbeidsplass jeg har representert i 11
år og tvinge meg ut på nye veier. I tillegg håper jeg planene om
hus går igjennom og at kommunen endelig kan bidra med litt hjelp enn
å komme med tåpelige unnskyldninger for ikke å hjelpe til.
Vi får se hvordan ting utvikler seg
etterhvert. Et steg av gangen og en dag om gangen...
Skrevet av
Helge Kvalheim
