En nasjonal tragedie...

Det er med stor sorg og dyp medfølelse jeg skriver dette innlegget. Fredag 22.07.2011 skjedde det mest utenkelige som kunne skje et land som Norge - Et terrorangrep hvor store deler av regjeringskvartalet i Oslo ble rammet og tapet av 8 menneskeliv under den kraftige eksplosjonen. Videre var det et forferdelig skytedrama på Utøya hvor i alt over 90 antall mennesker mistet livet sitt i dramaet. Alt dette utført av en ekte nordmann. Ingen hadde regnet med at en nordmann skulle stå bak begge angrepene. 


Angrepene syns å ha vært nøye planlagt og ble utført svært systematisk. Angrepet mot regjeringskvartalet syns å ha et politisk motiv i bildet, men det er usikkert hva motivet var for skytedramaet i Utøya. Det er blitt fortalt at hovedmannen bak angrepene var tidligere FrP-medlem. Antakeligvis kan gjerningsmannen ha visst at Utøya hadde en spesiell betydning for politikerne, blant dem Stoltenberg da han var yngre. Angrepet på Utøya kan ha vært et tegn på å ramme folk også følelsesmessig og dermed ødelegge den fredelige, harmoniske idyllen, noe gjerningsmannen dessverre har lykkes med. I stedet har hele situasjonen blitt et mareritt!

Det er lett å føle hat og sinne. Å føle lyst til å "banke livet av de som har forvoldt oss og vårt land skade og krenkelse". Det er lett å klandre politikere for mye av de problemene Norge har måtte stå ovenfor all den tiden den rød-grønne regjeringen har hatt makten. På mange måter kan vi klandre dem med god grunn, men å utøve vold og begå kriminelle handlinger for å oppnå sine mål, er ikke løsningen. Vold er aldri løsningen. Det gjør bare vondt mye værre.


Personlig vil jeg beklage ovenfor folk at jeg til tider har latt min frustrasjon og bitterhet ovenfor den rød-grønne politikken tatt overhånd at jeg nesten glemte det VIRKELIGE problemet: Tapet av så mange menneskeliv under angrepene og at situasjonen her er mye større enn politiske uenigheter, men basert på ren ondskap og galskap. Det handler om medmenneskelighet. Det handler om å ta vare på hverandre, bry oss mer om andre og tenke mindre på oss selv, for vi er alle mennesker som lever på samme planet og bør lære oss å oppføre oss mer diplomatisk og sivilisert. Ting ville derfor vært langt bedre om vi bare hadde sittet oss ned sammen og snakket om problemene, og jobbe i fellesskap for å finne løsninger som tilfredsstiller alle parter.


Det er galt å hate. Det er galt å bruke vold for å prøve å oppnå noe. Å skape frykt, å skape terror og ødelegge alt det gode vi mennesker trenger. Angrepene er en nasjonal tragedie. En tragedie som kunne ha vært unngått og løst på en helt annen måte uten all volden. Liv kunne vært spart. Det som har hendt vil følge de rammede resten av livet. Livet blir aldri det samme igjen, og disse vil alltid føle seg redde og snu seg til alle kanter av frykt for lignende hendelser igjen.


Tiden fremover vil bli vanskelig og hard, og nå trenger vi alle i Norge å stå samlet. Ikke bare som en viktig nasjon, men som mennesker som bryr seg om hverandre og vil hjelpe hverandre.
Tiden er kommet for å opptre som ekte mennesker og å vise hvor viktig det er å ta vare på hverandre, og vise vår avsky til all form for ondskap, men fokusere på all godhet. Lære å respektere hverandre bedre og lære å bry oss mer om hverandre og andre enn oss selv. Vi har sjansen til å bli et bedre menneske. For den største gaven er å bry seg om andre.


Vi som en liten, men stolt nasjon, har måtte tåle mange fall og slag, men vi reiser oss opp og lar oss ikke trues til taushet. Demokratiet vi har vil nå få en langt sterkere betydning. Samlet viser vi viljestyrke, tro og håp om fred og kjærlighet. Samlet viser vi sann styrke og vilje til å leve, og at vi viser at vi ikke godtar hverken terror eller vold. Vi ønsker kun rettferdighet, fred og kjærlighet på jorden, hvor vi alle kan leve i harmoni. Det kan ikke understrekes tydeligere nok.


Til slutt vil jeg avslutte med å gi mine dypeste kondolanser til de pårørende som mistet sine kjære og at jeg virkelig føler med dem. En liten trøst er det da å vite at de som er døde, er egentlig aldri borte og glemt, men lever videre i våres hjerter, sjel og tanker. Samtidig har jeg et lite budskap til politikerne om å bekjempe terror med sterkere midler og kanskje begynne å innføre dødsstraff i norske fengsler. Altså livstidsdom i fengsel i stedet for maks 21 års fengsel.


Alt i alt er det forferdelig trist det som har skjedd, og derfor en dyp nasjonalt tragedie. Samtidig er hendelsene en viktig tankekors i hva som må til for å bekjempe terror og hvor mye bedre vi må bli til å bry oss mer om hverandre og andre mennesker enn bare oss selv. Vold er aldri løsningen, men å ta oss tid til å sitte oss ned, diskutere problemene diplomatisk og sivilisert og sammen jobbe i fellesskap med å finne løsninger som tilfredsstiller alle parter. Vi er mennesker.


Skrevet av


Helge Kvalheim