onsdag 15. juli 2020

Livet mitt i Koronakrisen

Ser forsatt bra ut som 45-åring
Velkommen til en ny blogg fra min bloggside. Det er nå 1 år siden sist jeg oppdaterte min personlige bloggside, så tenker det var på tide med en oppdatering av bloggsiden min som omfatter livet mitt og hva jeg føler nå.

Den største utfordringen verden nå står ovenfor i 2020, er uten tvil Korona situasjonen. Viruset kjent som Covid-19. 

Viruset har nå herjet verden rundt i et halvt år. Her i Norge har vi vært relativt veldig flinke og heldige, med så lave dødsfall som mulige. Mange smittende ja, men landet har klart å holde det i sjakk, og det er bra, spesielt takket været Helsedirektoratet her i Norge. De har vært veldig aktive med å sørge for at landet overholder regler og oppfordringer om smitteregler og vern. Vaske hender, holde avstand 1-2 meter og bruke Antibac. Disse er de mest sentrale reglene som forsatt gjelder så lenge viruset eksisteres, mens det jobber på sprang med å utvikle vaksiner og kur mot Covid-19. Problemet med viruset er at det har en unik evne til å mutere seg og endre angrepsmetode. Til å begynne med, var det mest eldre og de med underliggende helseproblemer som ble hardest rammet av viruset. Nå senere i etterkant har man sett at yngre mennesker og de uten underliggende sykdommer og lidelser, har kunnet bli hardt rammet av viruset. Men så lenge folk tar eget ansvar og følger oppfordringene fra Helsedirektoratet, så vil man overleve viruset uten problemer.

En hendelse man aldri glemmer...

Et eksempel på brutal politivold

26.juni 2020 er en dato som nå er blitt spikret fast i minnet og blir ikke glemt med det første. Du som leser lurer nok på hva jeg sikter til.

De fleste kjenner nok til at jeg har en eneste bror som har mange helseproblemer. Han sliter nå også periodevis med psykose og paranoia.

Den dagen var han faktisk helt fin, men det hverken mor og jeg visste, var at han hadde ringt politiet for å diskutere sertifikatet han hadde blitt fratatt, og vil få igjen om 5 år.

Uheldigvis hadde han opptredd ovenfor politiet på en måte som oppfattes som upassende, hvor han hadde sagt at han fryktet for livet til både meg og min mor. Dette hadde politiet tolket som en trussel, og dermed ble det full oppstyr med å kontakte Legevakten, som videre sendte opp en ambulanse og etterhvert 2 politibiler, i forsøk på å tvangsinnlegge broren min på Sandviken sykehus.

Problemet er at i henhold til loven, er det forpliktet at ens fastlege skal være den FØRSTE personen å kontakte. I dette tilfelle, skulle min brors fastlege vært kontaktet, slik at fastlegen kunne fatte den rette beslutningen. Dette skjedde altså ikke, og det oppstod full kaos. I seg selv kunne dette betegnes som et eget alvorlig lovbrudd.

Min mor, bror og jeg hadde nettopp kommet hjem fra butikken da vi så en ambulanse kjørende i vårt området og stoppet i vårt område. Min bror fikk noen papirer, som man tolker som et utskrift som sier at han skulle tvangsinnlegges. Det ble først en lang samtale med ambulansen for å forklare hvordan de hadde feiltolket situasjonen. 

Bedre ble det ikke når det kom først EN politibil, som skulle forsøke å legge "press" på situasjonen. Jeg var så opptatt av å følge med på min mor, som ble så fortvilet og gråt at jeg var redd for at hun skulle få hjerteinfarkt, og jeg var ganske forvirret og oppskaket selv over situasjonen at jeg ikke fikk sjans til å reagere som nødvendig.

To politimenn gikk på hver sin side av min bror som forsøk på å tvinge ham med seg til Legevakten. Min bror ville selvsagt ikke, og reagerte som vi alle 3 har gjort fra tidligere med dårlige erfaringer med hvordan politi håndterer ting i disse dager. Ting skulle begynne å eskalere seg til noe man overhodet aldri vil glemme!

Min bror skulle ta seg en røyk eller stumpe røyken, og da hadde ene unge politimannen tatt strupetak (!) på broren min, helt uten grunn, og kalte det selvforsvar, fordi politimannen feilaktig antok broren min for å vifte med nevene og oppfattet ham som truende. Det var slett ikke tilfelle! Mor gav klar beskjed om at politimannen hadde å slippe strupetaket på broren min omgående, og det gjorde han.

En annen politibil dukket opp med ytterligere 3 personer. I alt hadde det nå samlet seg 3 personer fra ambulansen. 2 menn og en kvinne, og i alt 3 unge politikvinner og 3 politimenn hvorav den ene var i sivil. To av politimennene hadde brutalt lagt min bror ned i bakken og satt håndhjern på ham, og flere av dem hadde kneet i nakken på ham og satt på ham, mens man gav klar beskjed om at de måtte slippe taket. Det tok de ikke hensyn til. Selv ble jeg rimelig forbanna og sa at det var en direkte uprofesjonell måte å håndtere situasjonen på. Den ene unge politikvinnen var såpass så arrogant at hun spurte "hvordan de ellers skulle håndtert det". Det gav meg et inntrykk av at det hele var temmelig amatørmessig og lite profesjonelt utført.

Både mor og jeg var veldig forbanna, og det gav oss ironisk nok en ekstra styrke til å takle den anspente situasjonen. Til slutt gikk vi alle med på å bli med til Legevakten uten videre oppstyr, og man fikk lov til å gi broren min en klem. Jeg trøstet mor så godt jeg kunne og la merke til at t-skjorta til broren min var revnet, og at ene armen hans var godt oppskrapet. Et tydelig bevis på brutaliteten politiet utøvde mot broren min.

Det tåpelige med hele utførelsen var at både ambulansen og politiet fikk beskjed om at jeg måtte tas godt hånd om, pga min egen helsesituasjon og at jeg er sterk tunghørt. Likevel opplevde jeg nesten å bli behandlet som en "kriminell nr.2", ved å plassere meg helt bak i ene politibilen som en fange, uten tilsyn men også uten håndhjern, selvsagt. Ingen som spurte om jeg hadde det bra eller noe som helst. Måtte pent klare meg selv, og det fikk jeg erfare da jeg måtte sitte på en stol utenfor Legevakten og vente på hva som skulle skje videre i forbindelse med min bror. Jeg oppfattet det slik at han fikk noe beroligende i ambulansen, og min mor var med ham, mens jeg ble eskortert i ene politibilen. Samme prinsippet ble det også da vi fikk vite at min bror kunne dra hjem igjen etter nesten en timers opphold på Legevakten.

Det interessanne med hele den vanvittige situasjonen er at selv kvinnen fra ambulansen hadde innsett at det hele var håndtert feil, og siktet da spesielt til hovedlegen fra Legevakten, som hadde et klart ansvar å ta kontakt med min brors fastlege i utgangspunktet, da hovedlegen fra Legevakten hadde både telefonnummer og alle nødvendige opplysninger. Det gjorde han ikke, og dermed brøt han sammen med politiet loven. Mer om dette etterhvert.

Politi og ambulanse eskorterte oss 3 hjem, på samme måte som vi ble kjørt til Legevakten. Mor og bror i ambulansen, og jeg bakpå ene politibilen. Jaggu tiltrakk det uønsket oppmerksomhet, og jeg hadde advart om det på forhånd, men ble ikke hørt på.

Selv nå snart 2 måneder senere, er hendelsen aldri glemt, og en formell klage til Spesialenheten for Politisaker er blitt sendt, og tilbakemelding har vi fått først nå.

Det som er veldig interessant å bemerke seg er at fordi hendelsen ikke ble videofilmet, fordi jeg ikke klarte å reagere korrekt nok til å videofilme hendelsen uten panikk, så forelå det heller ikke en direkte anmeldelse, og dermed kan nok en slik sak "feies under teppet som om det aldri hadde skjedd". Vår sak er neppe eneste og første sak som lett kan bli henlagt fordi det ikke er videofilmet, og dermed slipper råtten politi unna uten problemer. Det er temmelig kynisk, men dessverre slik det ofte er.


Går man på denne linken her og ser på forklaringen om Politivold i Norge, vil det ikke komme som noen overraskelse at nesten alle politisaker om politivold, som blir klaget inn til Spesialenheten for Politivold, ender nesten alltid med at skyldige politifolk slipper tiltale, og at slike saker blir henlagt på 1-2-3. I det skjulte velger politi å være såpass korrupt at de beskytter sine egne, og bidrar til at disse ikke blir berørt av lovverket.

Dermed kommer det tydelig frem at det ENESTE som kan felle politi som begår kriminelle handlinger gjennom vold eller direkte lovbrudd i seg selv, er at de blir VIDEOFILMET. Så i prinsippet betyr det at man ALLTID må stå klar med å filme en hendelse der man ser at politi opptrer på uansvarlig og ulovlig vis, og rett og slett legge ut slike filmklipp på sider som YouTube. Dette skulle jeg ha gjort i utgangspunktet, og det angrer jeg bittert på. Men neste gang slikt skjer, skal jeg være bedre forberedt!

Det er tragisk når politi er ment å håndheve loven og å gjøre gatene trygge for kriminalitet. Men man mister tillitt til politi når de selv er med på å misbruke loven og ty til kriminelle handlinger selv, og gjøre det de kan for å slippe unna med det uten straff. Hvor blir det da av tilliten? Hvem skal håndheve loven MOT korrupt, råtten politi?

Det blir en alvorlig tankevekker. For selv om ting har roet seg ned og det nå har gått snart 2 mnd siden hendelsen, så glemmer vi aldri. Heller aldri tidligere, lignende hendelser. Det føles nesten som om det er oss 3 mot alle, og slik skal det ikke være.


Badoo og Tinder - De kyniske datingskonsepter


Badoo - nok et kynisk datingskonsept

I dette avsnittet vil jeg gå innpå datingskonsepter hvor medlemmer som registrerer seg gratis, faktisk blir oppfordret til å betale for dyre Premium og Gull medlemskap, for i det hele tatt å ha full utbytte av tjenester som Badoo, Tinder og andre verdenskjente datingskonsepter av i dag.

Badoo er nok kjent for de fleste, og er en del av Facebook, men fungerer som et mer sosialt samlingspunkt enn en datingskonsept alene. I utgangspunktet skal dette være bra, men synet kan bedra med tanke på at det oppfordres til dyr Premium og Gull medlemskap, for å kunne bruke tjenesten 100%, og til og med se hvem som liker deg. Temmelig tåpelig, egenlig.

Eksempel på 12 mnd Gull medlemskap hos Badoo, kan i utgangspunktet bety å betale mellom 115-120 kr PER måned i 12 mnd. Ganger du beløpet med 12, så kommer du opp i en totalpris på mellom 1200-1400. Så dyrt blir det uansett hvordan en snur og vender på det. Dessuten frister det overhodet ikke å betale en gang bare for å være medlem på en datingsside som Badoo eller Tinder. Ingen ønsker å betale for å komme i kontakt med andre mennesker! Det er bare helt hull i hodet! Aktørene bak slike konsepter tjener seg likevel søkkrike bare på annonser og reklamer for konseptet alene, så det er overhodet ikke synd på dem i hele tatt! Men betaling er ikke eneste problemet.

Hva Badoo gjelder, kommer det frem at så mange som 99% av profilene du finner på Badoo, er falske. I hemmelighet sender aktørene bak siden profilene videre til tvilsomme sexsider og konsepter. Det er fort gjort å falle for skriften "Gratis registrering", men da bør man også lese godt "Vilkårene for medlemskap" og slikt, som ofte står med små, hvite eller sorte skrift helt nederst på slike sider. Disse avslører gjerne mer enn hva en ofte får med seg av førsteinntrykket til en slik datingsside.

Tinder - et annet kynisk datingskonsept?
Personlig har jeg vært medlem av Badoo og Tinder relativt lenge nå, uten at jeg har hatt noen glede av disse. Heller mer eller mindre dårlige erfaringer. Har heldigvis aldri betalt for deres tjenester og kommer aldri til å gjøre det heller.

Som en mann på 45 år føler jeg det er vanskelig å være medlem på slike sider som Badoo og Tinder. Fokuset er selvsagt å lete etter seriøse mennesker å danne en eller annen type seriøs og varig relasjon til, enten det er vennskap eller noe mer. Men det er lett å være fristet til flørt og sex også, men her er det fryktelig lett å gå i fella. Mitt inntrykk er at det er kvinner som styrer datingsmarkedet av i dag. Når en konfronterer kvinner med dette, så benekter de det, men mulig de ikke er klar over det selv? Det er iallefall inntrykket jeg sitter med. Men det kan godt tenkes at fleste aktører bak konsepter som Badoo og Tinder er menn, men at de har kvinner som driver kampanjer med å lokke menn til å betale for tjenestene, og lokke menn med tilbud om sex. Du får et annet inntrykk av forsøk på svindel, og det er det nok, men på en indirekte måte.

Nå er det slik at jeg har valgt å melde meg ut av Badoo og Tinder. Vel, Tinder har jeg valgt å prøve å forsette med som gratis medlem, og håper å komme i kontakt med hyggelige kvinner, så ta det derfra men at jeg ikke bruker så mye krefter på det iallefall. Men Badoo er jeg iallefall helt ferdig med, slik det kommer frem hvordan siden opererer.

Hvis folk flest hadde vært helt ærlige om hva man søker i utgangspunktet fra starten av, så kunne mange problemer vært unngått, og misforståelser og ubehag hadde aldri skjedd. Det fortelles også historier om folk som lurer andre ved å skrive at de søker det motsatte av det de faktisk søker i sine profiler. Den biten stusser jeg litt på. Hvorfor lyve om sine hensikter? Det oppleves kynisk for min del. Kan ikke si at jeg liker det.

Så eneste jeg har valgt å beholde videre, er Tinder. Men tviler på det vil ha noe for seg, og tviler på at jeg noen gang vil oppleve at noen på seriøs måte tar kontakt med meg på feks Tinder og faktisk vil bli kjent med meg. Hadde jeg vært i 20 årene, er det lett å ikke bry seg og man kan kaste bort tid og krefter så mye som man bare vil. Men jeg er nå 45, og jeg må tenke på min fremtid. Alderen min er et pekepinn på at noe må gjøres annerledes og at fokus må være på mer avgjørende ting. Min egen helse, deriblant.

Heldigvis har jeg jo Facebook og det er mange flotte singel grupper der, og atmosfæren der oppleves både trygt, seriøst og profesjonelt. Det er i det minste betryggende. Selv foretrekker jeg at ting skjer på en mest naturlig og seriøs måte. Savner den tiden da flere folk bare gikk ut og møtte hverandre. Å treffes utenfor nettet er alltid den mest naturlige og beste måten å bli kjent med hverandre på. Det tror jeg alle er enige om.

Nå har jeg skrevet om det aller meste hva jeg personlig har vært igjennom den siste tiden og hvordan mitt liv er påvirket selv under Koronakrisen, men generelt er det en viktig endring i livet mitt. Jeg tenker mye på eget liv og fremtid, og vet jeg ikke blir noe yngre selv, men eldre. Så ja, jeg er nå 45, og begynner nå å tenke mye på eget fremtid.

Det har vært veldig mye, men er med på å forme meg som person. Jeg er blitt mer selvbevist og lært mer om meg selv. Jeg vet hvor jeg står og vet hva jeg må gjøre.

Alt i alt forsetter jeg å ta en dag om gangen og gjøre det beste ut av det som er.

Dette avslutter bloggen for denne gang. Tusen takk for at du tar deg tid til å lese dette.

Skrevet av
Helge Kvalheim






























Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar