Det hadde da gått rundt en halvtime fra nesten 15.00 da jeg hadde kommet meg nærmere toppen av Løvstakken. Der oppe snakket jeg med en annen, men veldig hyggelig eldre mann på alminnelig norsk, men varte ikke mange minutter før denne mystiske gamle mannen dukket opp igjen fra samme retning jeg kom opp fra. Da den hyggelige eldre mannen hadde gått for seg selv lengre opp, benyttet den gamle ustabile mannen anledningen til å konfrontere meg aggressivt..
Denne delen er temmelig dramatisk. Det første han sa med en aggressiv tone på engelsk var "Give me the camera!", og jeg svarte høflig og greit "I can't give you my stuffs just like that..", så knakk han spaserstokken min og jeg forstod raskt at mannen kom til å ty til vold, så mens han prøvde å ta fra meg kameraet mitt, så trakk jeg alt jeg eide tettere inntil brystet mitt, og det førte til at han ble stadig mer aggressiv og tok kveletak
på meg! Helt seriøst! Heldigvis holdt han ikke så særlig hardt og var nok mer ment som en advarsel. Prøvde å komme på bølgelengde med ham og forklarte at det aldri ble tatt bilde av ham og at det aldri var hensikten å provosere ham på noen måte..
Han slapp ene hånden som hadde grep om venstre del av halsen min, og begynte å knytte
høyrehånden som tegn på at han ville slå meg.
Han mumlet noe om å "forsvare menneskes rettigheter", sa han var fra California (eller hadde vært i California) og at han var trent i kampsport
av Chuck Norris..
På en og annen måte lykkes jeg å nå inn til ham ved å virke vennligsinnet, og så en mulighet til å kunne prøve å løpe fra ham ved å LATE som om jeg skulle gi ham kameraet mitt eller minnebrikken fra kameraet med de 3 bildene jeg tok. Klarte å rive meg løs og fikk med meg alt jeg eide, og satt på sprang alt jeg maktet veien ned fra Løvstakken, men sklei og falt etter 2 minutter med løping og ble skitten, og mannen hadde nådd meg igjen. Denne gangen sa han at han ikke skulle gjøre meg noe, men at jeg bare skulle gi ham kameraet eller minnebrikken. Han forstod på sett og vis at jeg ikke ønsket å utøve vold eller sinne, og måtte gi ham minnebrikken fra kameraet mitt slik at han kunne la meg gå uten problemer, og det gjorde han...
Følte meg lettet, men fryktelig oppskaket, etter at han gikk, og gikk rolig veien nedover fjellet på vei hjem, skitten, svært opprørt, lei meg og såret. Gråt en del på vei hjem. Vel hjemme tok jeg av meg de skitne klærne, stelte kameraet mitt som ble litt skitten i sammenstøtet med fyren, men uskadd, og gikk for å dusje. I et par timer fremover etter hendelsen ble jeg veldig taus og følte meg fryktelig innesluttet. Ville knapt snakke med noen og orket knapt å spise..
Min bror hadde angiveligvis etter to timer, fått vite av en venn som hadde sett min status om situasjonen på Facebook, kontaktet broren min og fortalte hva jeg hadde blitt utsatt for, og fortalte mor om det og dro fort hjem til meg for å sørge for at jeg hadde det bra. Fikk en halv nervetablett da jeg forsatt var veldig oppskaket, og vi dro for å se spor etter denne mannen ved at jeg fortalte broren min om hvor jeg var og hvor det skjedde. Vi fant ham ikke, men kjørte rundt og undersøkte om han kunne ha kommet ned fra fjellet..
Etter en liten stund, bestilte jeg og broren min Morten pizza på Peppes.
En medium og en stor, og vi slappet av med både pizza og filmen Avatar
på Blu-Ray inne hos meg. Min bror sovnet ved siden av meg og jeg bredde
et teppe over ham så han kunne få sove. Selv så jeg gjennom filmen, men
var selv også veldig trøtt og sliten. Hadde lagt meg litt tidlig selv også på
kvelden etter å ha fått den andre halvdelen av samme nervetablett.
Klarte heldigvis å få sovet gjennom natten, men sov veldig tungt og var nokså sliten morgen etter (som er denne dagen jeg skriver denne bloggen) når jeg stod opp. Mor hadde ringt min bror og fortalt at beskrivelsen jeg gav av denne mystiske gamle mannen, trolig passet til beskrivelsen av en som går under kallenavnet "Måkemannen". Senere på samme dagen fikk jeg og min mor, mens min bror slappet av i bilen sin, avlevert en forklaring til politiet om hendelsen og en veldig god beskrivelse av mannen. Mor nevnte om denne Måkemannen og den unge hyggelige politimannen fortalte at denne personen med kallenavnet var en god gammel kjenning av politiet. De visste hvem Måkemannen er..
Etter å ha gitt en veldig god forklaring og beskrivelse med signatur på anmeldelsen, ble mor og jeg fortalt at om kort tid skulle jeg inn igjen og gjennomgå en fotogjenkjennelse av mannen. Er godt mulig det kan
ha vært denne "Måkemannen" jeg hadde blitt angrepet av, og er det tilfelle,
vil han bli tatt ganske fort. Mor og jeg fikk også løst VISA-kort-svindelen som skjedde med kortet mitt da jeg var i posten rundt 2-3 dager siden. Bestillingen var foregått riktig, men uheldigvis hadde noen stått like bak meg mens jeg fylte ut skjemaet med ordrebestillingen i posten, uten at jeg merket det, og dermed snappet opp kontonummeret mitt samtidig som jeg måtte se dem for å fylle ut ordreskjemaet. Temmelig frustrerende, men uansett skal jeg bruke bank når jeg bestiller den nye AmigaOne X1000 i juni, når den kommer...
Det var alt for denne gangen, og temmelig skummelt det som skjedde, men det gikk bra til slutt, og dette viser bare at man kan aldri vite hva slags farer som lurer der ute. Det gjelder å ha alle øyner og ører åpne og se seg godt omkring i alle retninger, men forholde seg rolig og diplomatisk, slik jeg klarte..
Skrevet av:
Helge Kvalheim, Bergen
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar